Norske Redningshunder - Hedmark / Oppland

Bruker du radioen riktig?

Våre hundeførere sliter ofte ved bruk av radiosamband. I hovedsak innebærer dette at den enkelte ikke opplever å ha ”dekning” på sambandet. Det er flere årsaker til dette. Hundeførere og mannskap i ”ko” besitter ikke tilstrekkelig kunnskap om sambandsutstyrets virkemåte og hvilke begrensninger som forefinnes. Dernest er ofte utstyret ikke tilpasset bruken ved valg av antenne, bæremåte med mer.

Av Espen Lindgren

For å kunne benytte radiosamband på en mest mulig effektiv måte må man forstå betydningen av enkelte begreper og prinsipper. Mye av dette handler om tekniske problemstillinger og i stor grad om fysikk. Ut av antennen på en radio sendes det radiobølger. Dette kan sammenliknes med lysbølger. Prinsippet er nøyaktig det samme, og innebærer at radiosignalet i utgangspunktet ikke når lenger enn det du kan se. Rekkevidden er dermed det vi kan kalle for en ”horisont”. Det er dette som er grunnen til at vi ofte opplever å ha ”dårlig dekning”, særlig i kupert terreng og over større avstander der det er topografiske hindre som kommer i veien for radiosignalene.

Radiobølgene som sendes ut fra antennen kan dempes på mange måter. Igjen kan vi sammenlikne med lyset. Dersom du setter en lyspære på toppen av hodet ditt, vil alle rundt deg se lyset. Plasserer du derimot lyspæren på brystet eller henger den i beltet, vil bare de som står foran deg, eller på samme siden som du har plassert lyskilden, kunne se den. Grunnen er at kroppen din ”skygger for” lyskilden. På samme måte vil kroppen din dempe kvaliteten på signalene fra radioen din. Siden radiobølgene kommer ut av antennen på radioen, er det derfor av stor betydning at antennen er fri fra kroppen og gjerne så høyt plassert som mulig. En gyllen regel er derfor å feste radioen på brystet, med den lange antennen påmontert slik at toppen av antennen er så høyt og fritt som mulig. Dersom du går med en radio i beltet vil dekningen din, både for sending og mottak, reduseres med 80 til 90 % i forhold til om du har den riktig plassert.

En-frekvent samband innebærer at du sender og mottar på samme frekvens, mens to-frekvent samband betyr at du sender på en frekvens og mottar på en annen. En-frekvent samband blir som når du med en lykt lyser direkte på et annet menneske. Dette krever at den du lyser på må befinne seg innefor din direkte synsvidde. Det innebærer at når du har et objekt, eksempelvis en kolle, fjelltopp eller et annet større hinder mellom deg og den du skal snakke med, blir det vanskeligere å ”komme igjennom” på sambandet. Radiosignalet klarer ikke å trenge gjennom hindringene.

Bruk av to-frekvent samband kan sammenlines med at du bruker et speil til å reflektere lysstrålen. På denne måten kan du via speilet rette lysstrålen mot et objekt som ligger utenfor din direkte synsvidde. Du kan med andre ord bruke speilet til å omdirigere lysstrålen. For å kunne gjøre dette med radiosignalet ditt trenger du også et slags speil. Eller det vi kaller en repeaterstasjon som er hensiktsmessig plassert i forhold til ”horisonten”. En repeater er som navnet tilsier en innretning som ”gjentar” eller ”repeterer”. Dette fungerer ved at repeateren tar i mot signalet fra din sambandsradio og videresender det forbi eller over hindringene.

For at signalet skal kunne videresendes må repeateren motta og sende på to ulike frekvenser. Dette er for at ikke radiobølgene skal ”kollidere”. Dette igjen krever at radioen du har i hånden også sender og mottar på ulike frekvenser. I kanalplanen for NRHs radioer er det anført hvilke kanaler som er ”repeaterkanaler”. Når radioen din står på en repeaterkanal betyr dette at det være en repeaterstasjon i nærheten for at sambandet skal fungere. Du kan med andre ord ikke snakke ”direkte” med andre radioer i slike kanaler.

Selv om man opererer med et repeaterbasert sambandsnett er rekkevidden begrenset til selve repeaterens ”horisont”. I praksis betyr dette at det er fullt mulig å stå med en bærbar radio på Blefjell eller Gaustadtoppen og snakke med en hundefører som trener i Maridalen når repeateren eksempelvis befinner seg på Grefsenkollen. Grunnen er at det er nesten totalt fri sikt mellom henholdsvis Blefjell / Gaustadtoppen og Grefsenkollen. Likevel kan vi oppleve at det er helt umulig å komme igjennom på sambandet fra Sørkedalen. Grunnen til dette er kort og godt at det er en større fysisk hindring mellom Sørkedalen og Grefsenkollen som heter Holmenkollen.